I dag spiste vi nydelig fisk til lunsj. Tolken vår insisterte på at det er vanlig å spise fiskeøyet. “Oh yes, it is very common, people use to fight for the fish eye!” Silje lot seg ikke be to ganger. Lokale skikker må testes!
Her er delikatessen.
Vurdering av ettersmak. Konklusjon, det smakte som tran.
Tekst og foto: Anette
Publisert i Mat
Vi gjør oss altså klare for å dra til Kasese i dag, og se på dette kraftverket i morgen:
Bugoye (bildet er tatt av en plansje som henger på den norske ambassaden i Kampala.)
Frank og Robert i NAPE sier at de synes dette høres ut som et godt prosjekt, ut fra det Trønder Energi snakker om. De har satt i gang en rekke tiltak i lokalsamfunnet som vi er spente på å se på.
No, no problems with the dam!
I går hadde vi møte med Trønder Energi, ERA – Electoral Regulatory Authority, og Verdensbanken. Spennende og informativ dag. Vi opplevde imidlertid at Verdensbanken glattet over kritikken de har fått i forbindelse med deres rolle som garantist for Bujagali-dammen. Tema for møtet var sosiale og miljømessige konsekvenser av utbyggingen. F.eks de mange hundre som har blitt tvangsflyttet og som har blitt dårlig kompensert, og de arbeiderne som har blitt skadet under byggingen.
“No, no problem with the dam, everything has been taken care of, and the people that has been injured has been sent to the doctor. We have written very many reports about this!”
“The guidelines are very detailed and once we get any complaints, we take this seriously and make things right.”
Det høres dermed ut som at Verdensbanken imøtekomme miljømessige- og sosiale aspekter ved Bujagali-dammen, umiddelbart. Kanskje vi skal sende dem noen forslag etter at vi har vært der i neste uke.
Tekst og foto: Anette
Vi har hatt møte med Morten Svelle, nestleder på den norske ambassaden og ansvarlig for Norges bistand til Uganda, og rådgiver på fornybar energi Katrin Lervik.
Færre og mer spesialiserte satsingsområder
Norges samlede bistand til Uganda er på 430 millioner, ambassaden forvalter omtrent 300 millioner av dette. Innsatsen har tidligere vært ganske spredd og har også omfattet budsjettstøtte, men blir nå mer sektor-konsentrert. Støtten vil dreies mot etterspurte områder som Norge fokuserer på, og har kompetanse på. Energi og ren energi vil bli stort, og “olje for utvikling”-programmet.
Miljø-skog og klima er et viktig satsingsområde for Norges bistand til Uganda
Miljø- skog og klima er også et viktig satsingsområde, sammen med likestilling, som både har egne programmer og er integrert i energi. Når det gjelder olje så har Uganda den største porteføljen i Norges “olje for utvikling”-program, målt i pengeoverføringer. Landet er for øyeblikket det området i verden med flest funn pr boring, selv om forekomstene i seg selv ikke er så store i global skala.
Storsatsing på energi
“Ren energi”-satsingen har i år økt budsjettet fra 50 til 90 millioner, neste år vil dette trolig komme opp mot 100-120 millioner. Norge har lenge vært involvert i energi, og bidro til arbeidet med utformingen av Ugandas energilov på slutten av 90-tallet. Energisektoren ble da splittet opp i tre, generation, transmission og distribution. Dette for å lettere tiltrekke seg private aktører som bare ønsker å involvere seg i selve produksjonsleddet, f.eks et vannkraftverk. Dette er en av de mest liberale delingene i Afrika, og Uganda har lykkes godt med å tiltrekke seg privat kapital. Norge er sterkt inne i utbyggingen av strømnettet med bistandspenger, og flere norske firmaer er engasjert i utbygging av kraftverk. Manglende stabilitet i betaling til kraftleverandører fra Ugandiske myndigheter for levert strøm, har den siste tiden vært utfordrende for private aktører. Bakgrunnen for disse problemene er at sterk subsidiering av strømmen krever svært store bevilgninger fra staten.
Strømledninger i Kampala.
Energy + passer inn
Når det gjelder Norges nye klima- og energiinitiativ Energy +, så jobber ambassaden allerede godt i tråd med denne. De fokuserer på public-private partnerships, og gjennomføringen av resultatbasert betaling, noe som allerede er innført i nye avtaler om utbygging av distribusjonsnettet. Svelle og Lervik gav uttrykk for at de har tro på at satsingen på ren energi i Uganda kan bidra til å nå fattig middelklasse først. Det vil si at det ikke er de fattigste strømmen vil nå i første omgang, på grunn av manglende betalingsevne. De fattigste kan likevel bli en indirekte vinner på grunn av næringsutvikling i mellomsjiktet og nye arbeidsplasser som følge av økt strømtilgang.
Tekst og foto: Anette
Publisert i Energi, Infrastruktur, Uganda, Vannkraft
I går ettermiddag hadde vi et informativt møte med to representanter fra den ugandiske miljøorganisasjonen NAPE (National Association of Professional Environmentalists), representert av Frank Muramuzi og Robert Akikii. NAPE har utallige arbeidsområder i Uganda, fra likestilling til klimaendringer, men også miljømessige og sosiale konsekvenser av vannkraftutbygging står høyt oppe på agendaen i deres arbeid.
Rettighetsbaserte opplæringsprogrammer
Metodene deres er mange, blant annet arrangerer de såkalte ”sustainability schools”, hvor de reiser rundt i rurale områder og har opplæringsprogrammer for lokalbefolkning om hvilke rettigheter de har, og hvordan de kan gjøre krav på dem overfor myndighetene. På grunn av frykt for represalier fra myndighetene, er lokalbefolkningen ofte tause. Men i forbindelse med damutbygging skjer det brudd på deres rettigheter. Dette akter NAPE å gjøre noe med!
Til venstre, Frank Muramazi, direktør i NAPE. I bakgrunnen Kugonza Robert Akikli, prosjektansvarlig for elver, dammer og olje.
Utilstrekkelige kompensasjoner
Frank fortalte at et eksempel på problemer knyttet til damutbygging i Uganda er de utilstrekkelige kompensasjonene som blir tilbudt lokalbefolkningen som må tvangsflyttes. Ofte mister de store landområder, og blir til gjengjeld tildelt nye landområder av en mye dårlige kvalitet. Det finnes også eksempler på at verdiene på jordbruksprodukter kompenseres med en latterlig lav pris. Robert kunne fortelle oss at et banantre, som det tar ti år å dyrke til mest produktiv størrelse, får de 2000 ugandiske shilling. Det tilsvarer i underkant av fem norske kroner. Lokalbefolkningen blir ført bak lyset i utviklingens navn. 40% av elektrisiteten som blir transportert i ugandisk strømnett går tapt på veien på grunn av dårlig infrastruktur, så det er mange andre faktorer som må på plass for at elekstrisiteten effektivt kan tilfalle dem som ennå ikke har tilgang til strøm. Dette gjelder mer enn 90% av alle ugandere.
Vi skal møte NAPE etter vi kommer hjem fra Bugoye-dammen, og bli med dem til Bujagali – et storskala vannkraftverk som NAPE har arbeidet med i årevis. Vi ser frem til å møte dem og få deres perspektiv på damproblematikken, og øke vår læring om vannkraft i Uganda.
Tekst: Silje
Foto: Anette
Søndag var det på tide å se byen. Vi hadde lyst til å oppleve skikkelig afrikanske rytmer i kirka en søndag morgen, men vi konstaterte raskt at globaliseringen, i form av amerikanske lovsangs-entusiaster med storskjerm og fancy lyskastere, har tatt over “markedet”. Hyggelig det, men etter tre kvarter med barnas julespill-drama i en noe obskur form i en altfor varm kirke, snek vi oss ut. Skuespillet kan oppsummeres med at barna inntok en juletallerken i rollene: grønnsaker, kjøtt og potet, hvor kjøttstykket fremsto som disippelen som skulle frelse de andre med juleevangeliet. Disse amerikanske evangelistene er jammen innovative i pedagogikken!
Kirke-show. Fancy reklamefilm på skjermen. Julespill-tallerkenen står klar på scenen.
Turen gikk videre gjennom sentrum. Kampala er en pulserende by (som et reisemagasin ville sagt det) med masse liv, selv på en søndag.
Gateliv i Kampala
Vi liker Kampala. Det er litt greit å si det først, på grunn av de påfølgende bildene. Som vann-reisende var vi nemlig særlig på utkikk etter vann-relaterte bilder. Selv om Kampala er en lett-likelig by, så er det helt klart rom for forbedringer i vann- og sanitære forhold og infrastruktur for søppelhåndtering. Vi fikk noen rare blikk da vi sto med hodet ned i denne søledammen.
Klar beskjed.
Skrift på muren rundt en barneskole.
Etter å ha gått gjennom byen endte vi opp på en høyde i Ugandas største bygning, Gaddafi-moskéen, som ganske riktig ble finansiert av Gaddafi selv. Idi Amin påbegynte prosjektet, og da han forsvant fullførte hans gode venn Gaddafi oppgaven.
Før vi gikk inn i moskeen måtte vi ta av skoene, vi var litt mindre ambisiøse i sko-valget enn damene i bryllupet som foregikk mens vi var på omvisning.
Pent tildekket foran moskeen. Vi ble anbefalt å konvertere til islam i det vi gikk ut porten, siden de synes vi var så velkledde og godt tildekket. Litt lenger nedi gaten ble vi stoppet av to damer "Jesus loves you!" Why are you dressed like that, muslims wear that outfit, are you muslim?".
Utsikt over Kampala fra toppen av moskeens 15 meter høye tårn.
Tekst og foto: Anette
Publisert i Infrastruktur, Sightseeing, Sosialisering, Uganda, Vann
På lørdag var vi på Julelunsj på Ambassadørens residens. Hyggelig møte med Ambassadør Thorbjørn, og flere ambassadeansatte. Ikke minst gjorde Ambassadørens kone Vera sitt til at det ble et hyggelig selskap. Noen mente dog at pepperkakene hun serverte var bortkastet på oss om nettopp kom fra Norge.
I tillegg til diplomatene var selvfølgelig hele det norske miljøet invitert og både Trønderenergi og Jacobsen Elektro, som begge har kraftverk her i Uganda, var tilstede. Trønderenergi sto sågar for deler av spleiselaget og var medarrangør. I tillegg til de norske aktørene slo vi av en prat med representanter for NEMA og flere andre interessante aktører.
Av og til drømmer en om norske kjøttkaker og hvit Jul, men etter 48 timer i Kampala drømmer vi mest om vannkraft og litt om safari!
Tekst: Jonas
Foto: Anette
Publisert i Sosialisering
Fra 9-21 desember er FIVAS på studietur i Uganda for å se på Trønder energi sitt små-kraftverk Bugoye, og den nylig åpnede store demningen Bujagali, ved Viktoriasjøen. Vi skal også møte den norske ambassaden, NGOer, og norske og internasjonale aktører. Følg med følg med!
