Søndag var det på tide å se byen. Vi hadde lyst til å oppleve skikkelig afrikanske rytmer i kirka en søndag morgen, men vi konstaterte raskt at globaliseringen, i form av amerikanske lovsangs-entusiaster med storskjerm og fancy lyskastere, har tatt over “markedet”. Hyggelig det, men etter tre kvarter med barnas julespill-drama i en noe obskur form i en altfor varm kirke, snek vi oss ut. Skuespillet kan oppsummeres med at barna inntok en juletallerken i rollene: grønnsaker, kjøtt og potet, hvor kjøttstykket fremsto som disippelen som skulle frelse de andre med juleevangeliet. Disse amerikanske evangelistene er jammen innovative i pedagogikken!
Kirke-show. Fancy reklamefilm på skjermen. Julespill-tallerkenen står klar på scenen.
Turen gikk videre gjennom sentrum. Kampala er en pulserende by (som et reisemagasin ville sagt det) med masse liv, selv på en søndag.
Gateliv i Kampala
Vi liker Kampala. Det er litt greit å si det først, på grunn av de påfølgende bildene. Som vann-reisende var vi nemlig særlig på utkikk etter vann-relaterte bilder. Selv om Kampala er en lett-likelig by, så er det helt klart rom for forbedringer i vann- og sanitære forhold og infrastruktur for søppelhåndtering. Vi fikk noen rare blikk da vi sto med hodet ned i denne søledammen.
Klar beskjed.
Skrift på muren rundt en barneskole.
Etter å ha gått gjennom byen endte vi opp på en høyde i Ugandas største bygning, Gaddafi-moskéen, som ganske riktig ble finansiert av Gaddafi selv. Idi Amin påbegynte prosjektet, og da han forsvant fullførte hans gode venn Gaddafi oppgaven.
Før vi gikk inn i moskeen måtte vi ta av skoene, vi var litt mindre ambisiøse i sko-valget enn damene i bryllupet som foregikk mens vi var på omvisning.
Pent tildekket foran moskeen. Vi ble anbefalt å konvertere til islam i det vi gikk ut porten, siden de synes vi var så velkledde og godt tildekket. Litt lenger nedi gaten ble vi stoppet av to damer "Jesus loves you!" Why are you dressed like that, muslims wear that outfit, are you muslim?".
Utsikt over Kampala fra toppen av moskeens 15 meter høye tårn.
Tekst og foto: Anette
