Vi fant denne fine julesleden utenfor et hotell i Kampala. Nå har Anette dratt hjem til norsk jul mens Jonas og Silje feirer ugandisk jul med nesehornsafari.
God jul og takk for bloggfølget i denne omgang. Vi kommer tilbake med mer fra neste reise, eller konferanse.
Tirsdag denne uka var vi i byen Jinja og så på Bujagalidammen, som er den tredje demningen på Nilen, etter Viktoriasjøen. Bak utbyggingen står det ugandiske selskapet Bel, og det Italienske selskapet Salinas.
Demningen er ikke offisielt åpnet enda fordi den fortsatt ikke produserer strøm. Planlagt åpning var november 2011, men den er nå utsatt til februar 2012. Vi fikk likevel et inntrykk av hvordan det hele vil se ut, da de har konstruert ferdig den ene siden. Vi kunne også se hvordan elvebredden allerede var utsatt for erosjon på grunn av plutselige og store utslipp fra demningen.
Disse mennene er en del av den gruppen som måtte flytte på grunn av dammen. De har nå fått fiskeoppdrett som erstatning for tapt mulighet til å fiske i elva. Anlegget er finansiert av en organisasjonen Souluganda, og utbyggeren, Bel. Intensjonen er nok god, men fiskerne fortalte oss at de nå må bruke et halvt år på å tjene 70 000 ugandan shilling (168 kr), dette er det samme som de tidligere tjente på en uke. Målt i norske kroner er det 168 kr. Det er hardt arbeid, de må grave nye oppdrettsdammer med bare hendene og flytte tunge stein.
- Her må vi investere så mye. Elven var gratis. Her må vi jobbe hele tiden, forteller Muziva Miria som er den av de 11 arbeiderne som er med i fiskeoppdretts-cooperativet.
Overestimerte MW
Planlagt strømproduksjon er 250 MW, men i følge Robert i NAPE viser undersøkelser som sivilsamfunnsorganisasjoner har gjort at demningen ikke vil kunne produsere mer enn 160 MW. De andre to dammene som ligger 5-6 km lenger oppe på Nilen gjør at vannføringen i elven ikke vil være høy nok til å produsere så mye strøm. Kiira, den andre av de to øvrige demningene skulle produsert 250 MW, men produserer i dag bare 36. Til sammen genererer de to demningene oppstrøms 130 MW. Det er derfor usannsynlig at Bujagali noensinne vil kunne produsere 250 MW. Dette er en av de kritiske innvendingene mot større demninger. Planlagt strømproduksjon viser seg ofte å være overestimert. Tap i inntekt og livsvilkår for lokalbefolkningen, målt opp mot faktisk oppnådd strømproduksjon, gjør at slike utbygginger ofte ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Mangelfull miljøkonsekvensanalyse
Et annet kritisk punkt er at budsjettene ikke tar tilstrekkelig høyde for økonomisk kompensasjon for de de lokale berørte. I Bujagali underkompenseres de fordi konsekvensene er større enn først antatt. For å holde budsjettet nekter selskapet å stå til ansvar for sine overtramp. I forkant av utbyggingene utføres det miljøkonsekvensanalyser dersom dammen er over en viss størrelse, men disse evalueringene betales av selskapene selv. Robert (fra NAPE, som fulgte oss rundt på området) sier at han er svært kritisk til dette og at analysene ikke kan kalles uavhengige så lenge konsulenten får lønn fra selskapet.
I Bujagali har miljøkonsekvensanalysen særlig sviktet på to kritiske punkt. Oppstrøms for dammen har det lenge vært en aktiv rafting-turistnæring. Nå er det en gigantisk innsjø der istedenfor ville stryk. Turistene er nesten borte.
Et lite utsnitt av den nye innsjøen.
Det andre punktet gjelder en sprengning som ikke var planlagt da miljøkonsekvensanalysen ble utført. Det burde ha blitt utført en ny konsekvensanalyse da de bestemte seg for å endre på dette. Mange har fått sprekker i husene sine, og dyr og mennesker ble veldig skremt. Befolkningen hevder også at en gravid dame døde av sjokk under fødselen på grunn av de voldsomme rystelsene i jorden.
Fra elv til innsjø
I det vi kjører inn i den tidligere raftingparken, blir vi stoppet av en vakt.
- Have you heard that the waterfall is gone because of the dam?
- Do you want to see where the water falls used to be?
Han krever betaling for at vi skal få passere. Robert protesterer.
- You know, in Africa, when someone has died we come to mourn. We don’t have to pay for that.
Vi må likevel betale, og ber om kvittering. Vakten forbereder oss på det vi ikke kommer til å se.
- You know, it is not there. That is what I can tell you.
Mewu (25) og Hassan (35) livnærte seg som raftinginstruktører før elva ble til innsjø. Tidligere kunne de tjene mellom 50 000 (120 kr) og 70 000 (168 kr) om dagen. Nå tjener de mellom 30 000 (72 kr) og 50 000 omtrent tre dager i uka. Istedenfor rafting tar de med seg de få turistene som dukker opp på båttur på den nye dammen. De er ikke blitt kompensert for inntektstap, selv om sjefen deres, the Mzongo big man (hvit rik mann) har fått stor erstatning og en Yacht. Han har lovet å kompensere dem, men de har enda ikke fått noe.
Robert er rystet over det han ser og sier at det er verre enn han trodde. Den nye innsjøen er stor og det er ikke blitt ryddet vegetasjon før området ble oversvømt, noe som vil føre til høye klimagassutslipp på grunn av forråtnelse som produserer metangass.
Community-møte med 70 berørte
- Oh, they are calling me again. They are waiting.
Robert sin telefon ringer konstant. Det er mye å se og mange å snakke med. Ting tar tid. Men vi skjønner at det er noen som venter på oss. Vi forter oss. Da vi kommer frem viser det seg at det som er et community-møte på gang. Omtrent 70 mennesker har ventet på oss i to timer. De er spente på hva vi kan hjelpe dem med.
Vi ble ydmyke i møte med alle disse menneskene som hadde ventet så lenge på oss. Synd at vi ikke kan gi dem noe quick fix.
Vi må bruke litt tid på å avklare forventninger og forklare hvordan vi jobber. At det handler om politisk påvirkning på overordnet nivå, og at vi dessverre ikke har noe quick fix, men at vi trenger å lære av dem for å kunne snakke om saken med de som finansierer prosjektet.
De berørte gruppene på møtet fikk snakke en etter en med hver sine representanter, og innspill fra salen. Gruppen som var berørt av sprengningen fortalte at Bel, hovedkontraktøren nekter å ta ansvar for dette og kompensere husene deres – som har sprekker etter skjelvene. En annen gruppe er de mange hundre som ble skadet av å jobbe på demningen, det har også vært flere dødsfall. Noen av de skadde har fått noe behandling, men de fleste har ikke blitt kompensert tilstrekkelig. Selskapet refererer dessuten til helsekontroller som ble foretatt før skadene inntraff.
Dette er Isak. Han fikk en metallsplint i det høyre øyet da han jobbet på demningen. Han er nå er blind på det ene øyet. Selskapet nekter for at de har erstatningsansvar.
En tredje gruppe på møtet var de som er berørt av elektrisitetslinjene. På grunn av vedlikehold av linjene kan ikke de som har landområder under ledningene dyrke jorden der lenger. De opplever at selskapet har brutt løftene i forhold til hvor mye kompensasjon de ble lovet. Et eksempel som ble gitt er tapet av bananplanter som ble beregnet kompensert med 150 000 shilling pr stk, men isteden fikk de bare 2000. Det koster 200 000 å kjøpe en ny.
Besøk av Verdensbankens ombudsmann
Robert fra NAPE har jobbet tett med lokalbefolkningen i flere år. Han holdt opptil flere motivasjonstaler under møtet.
- We do not solve your problems, but we teach you how to solve your problems. You people from here has talked to the ombudsman in the World Bank! I was not here, but I knew you could do it from the capacity building we have done with you.
Deltakerne på møtet er stolte av dette. Informasjonen deres har gått nådd hele veien til Washington, og de har nettopp hatt besøk av ombudsmannen. Nå gjenstår det bare å se om det vil gi noen resultater i form av kompensasjoner og reell dialog.
Tekst og foto: Anette
Publisert i Energi, Sosiale og miljømessige konsekvenser
Prøving og feiling. Da vanntankene, som er omskapt til sanitærtanker endelig kom så lakk de. Her spør Øyvind rørleggeren om han har en stor tang til å fikse den med.
Den andre delen av prosjektet er en kombinasjon av fekalier og kompost.
Øyvind viser oss en av de mulige innsamlingstankene som husholdninger kan bruke. Når den er full er det bare å kjøre den til oss, rulle den bort i et hjørne og la den stå i 14 dager sier han mens han demonstrativt ruller tønna bortover bakken.
Richard Higgins driver komposteringsprojektet, som skal bryte ned fekalier til kompostert jord i løpet av 30 dager. Metoden har vært utviklet for 100 år siden, nå tar Richard det videre og utprøver metoden etter dagens standarder. Han er oppgitt over at verden har glemt disse metodene.
Les mer om komosteringsprosjektet hos Sustainable Agriculture London og New directions foundation.
Tekst: Anette og Jonas
Foto: Anette
Publisert i Infrastruktur, sanitær
“Does it sometimes happen that the elephants attack the car?” “Yes, yes! That happened many times, they take the wehicle and push it around, and sometimes it is pushed out of the road and down the hill, and one time in 2005 a man was killed by the elefant. It can be very dangerous.”(….) “Oh, ok, I see”…”Å-oh, look it is charging (ypper) reverse the car!”
Vi har tatt helgefri på safari i Queen Elisbeth national park i Uganda. Foran oss, midt i veien, nærmer det seg en stor elefantflokk. Guiden vår er en skikkelig bush-mann som ikke er redd for noenting, bortsett fra elefanter, og nesehorn. “Ok, now we can drive, the female boss has passed, som now it is ok.” Elefantene har kvinnelige ledere, det liker vi!
Blodig pris for utroskap i dyreland
Løvinnene, derimot, har ikke like gode sjefsmuligher som elefantene. Vi kjørte rundt i parken på utkikk etter løver og fikk en liten innføring i naturens gang. “It is the women who hunt. And the man who eats first, then the women can eat, and at last the children. So, if they fail to hunt enough meat the children will die. Or they can also be eaten by the male lion if the women cheated on him and he is not their real father.
Utroskap i dyreland er visst seriøse greier. Hvis the Banded Mangose (som ligner litt på lemmen): “If she getts pregnant with a male from another tribe, they will leave her with two options, she either has to abort, or leave the family. If she is up for abortion they will beat her till she loose the cild”. Det er på mange måter ikke lett å være kvinnelig banden mangose. “If two tribes meet they will fight, and the tribe who looses will have to give the winner some of their females.”
Denne karen gir deg den nakne sannheten om naturens farer. Undertegnede, som har slangefobi, lurte litt troskyldig på om slangene stort sett oppholder seg på utvalgte steder. "No no, they are all over, cobras, pythons, many, many. Sometimes we can see the cobras crossing the road, and they can be really big, about 6 meters." (....)"Oh, ok, thank you."
Afrikansk maurtue (!) Harde som fjell. Brukes som utkikkspunkt for løvene når de jakter.
Morgenstemning
Saltsjøen, her utvinnes salt.
Skilt med mening. Se neste bilde.
Ugandas nasjonaldyr, Ugandan kob.
Ugandan kob, poserer villig for kamera. Denne snertne dama sto rett i grøfta og snudde hodet fra side til side, som om hun hadde sett på TV hvordan det skal gjøres.
Utsikt fra lodgen.
Nå er Silje og Jonas på båtsafari på vannet på bildet ovenfor, mens jeg spiser fire retters lunsj på verandaen og nyter denne utsikten. Det regner, så ingen ingen vil sitte ute, bortsett fra meg og en gjeng engelskmenn (selvfølgelig). Servitørene synes jeg er kjemperar siden det er så “utrolig kaldt”. Når jeg forklarer at det er akkurat som en sommerdag i Norge, ser de bare rart på meg.
Tekst og foto: Anette
I går var vi i Bugoye og snakket med lokale berørte. Vi var i kontakt med innbyggere som hadde fått nye hus og nye landområder, og berørte som ikke måtte flytte. I tillegg snakket vi med arbeidere på Bugoye og folk vi møtte ved vannkilder i lokalsamfunnet. Det var mange positive tilbakemeldinger, men det ble også rettet kritikk mot prosjektet på flere spesifikke punkter.
Dame som har hentet vann i et vannhull langs kanalen.
Vi så også på lokale vann-kiosker som selger vann for mellom 20-50 Ugandiske shilling pr 20 liter (100 shilling = 23 øre).
Vann-kiosk hvor 20 liter kan kjøpes for 20 shilling. Finansiert av Trønder Energi. De vi snakket med hadde delte meninger om dette tiltaket. Noen mente at vann i prinsippet skal være gratis, og fortalte at flere ikke har råd til å betale og derfor henter vann fra kanalen. Flere har blitt syke av å drikke dette fordi de ikke koker det. En vi snakket med fortalte at det nå er mangel på brensel på grunn av økt befolkning i området, og at det derfor ikke alltid er så lett å koke vannet. Andre mente at vann-kiosken var et veldig positivt tiltak, at det tross alt er veldig billig, og at det er helt rimelig å betale litt for vedlikehold av systemet.
Tilsvarende, eller bedret situasjon
FIVAS er opptatt av at alle som blir berørt av kraftutbygginger enten skal ha det like bra som før, eller få det bedre etter utbyggingen. Dette er også et uttalt mål for Trønder Energi. Det vil si at kvaliteten på hus og jordkvalitet, samt tilgang til rene vannkilder skal være tilsvarende det de hadde før, eller bedre. Formålet med besøket var å finne ut om de som er berørt av Trønder Energi sin utbygging i Bugoye føler at de har blitt tilstrekkelig kompensert, og hvordan det har påvirket vanntilgang, vannkvalitet og livet i elva. Vi så også på andre tiltak selskapet har implementert i lokalsamfunnet. De har blant annet bygget nye bygg på helsestasjonen, finansiert medisiner, og bygget en pit latrine (toalett med hull i gulvet).
En av husholdningene som er kompensert med nytt hus.
Her er huset som familien på bildet ovenfor har fått som erstatning for et hus som måtte vike plassen for kraftstasjonen.
Ønsker dialog med Trønder Energi
Vi opplevde fortsatt at selskapet generelt har et godt rykte i området, og at folk flest er mer positive enn negative til deres tilstedeværelse. Det har generert arbeidsplasser, noe som igjen har hatt bedret markedstilgangen for landbruksprodukter fra området. Vi har helt klart inntrykk av at Trønder Energi ønsker å være en ansvarlig investor, som også gir noe tilbake til samfunnet.
Oppfølging
Flere av de berørte har ikke fått det de forventet ut av utbyggingen og tilstedeværelsen til Trønder Energi. Vi oppfatter det som om flere har legitime bekymringer og krav de ikke føler er kommet gjennom med i møter med Trønder Energi lokalt. FIVAS kommer til å lage en rapport etter besøket og å ha en dialog med Trønder Energi om hva vi mener er viktige krav og hva som bør endres til eventuelle nye utbygginger.
Jozofina Kabanyaka bor nedstrøms for kraftverket. Hun har fått erstattet noe tapt land og er fornøyd med jordkvaliteten på det nye landområdet.Tekst: Anette og Jonas
Foto: Anette
Publisert i Energi, Sosiale og miljømessige konsekvenser, Uganda, Vann, Vannkraft
I dag har vi endelig besøkt Trønder Energi sitt kraftverk, Bugoye. Det er dog ikke så mange trønder-barter der til vanlig, 90% er lokalt ansatte, hvorav 10% er kvinner.
Vi ble vist rundt i kanalområdet og på kraftverket. Fra området oppstrøms fikk vi se hvordan vann fra tre forskjellige kilder blir ledet sammen i en felles kanal, via Ugandas lengste undergrunns-tunnel på 950 m, som transporterer vannet til kraftverket som har 13 MW kapasitet. På grunn av varierende vannstand, genererte kraftverket i dag 8 MW. Vi kunne se at vannstanden i den opprinnelige elva er betraktelig lavere i dag enn tidligere, og har hørt at dette har skapt misnøye blant befolkningen nedstrøms.
Danger-skiltene viser at dette ikke er et sted å bade.
En vi snakket med i dag sa at det er tydelig at Trønder Energi prøver å implementere gode tiltak i lokalsamfunnet, og at selskapet har et godt rykte i området. Han trakk frem at vanntilgangen og veiene har blitt bedre, men hevdet at vannkvaliteten derimot var blitt dårligere.
Langs vår vei kunne vi se noen av husene som den berørte befolkningen har fått i forbindelse med prosjektet. 33 familier som måtte flytte på grunn av utbyggingen ser ut til å ha fått solide og fine nye hus. Vi skal snakke med dem, og andre berørte i morgen. Da vil vi finne ut mer om hvordan flyttingen oppleves fra deres side, og hvordan det har påvirket deres liv.
Gøy med hjelm!
Tekst og foto: Anette og Silje
Publisert i Energi, Sosiale og miljømessige konsekvenser, Vannkraft
I dag spiste vi nydelig fisk til lunsj. Tolken vår insisterte på at det er vanlig å spise fiskeøyet. “Oh yes, it is very common, people use to fight for the fish eye!” Silje lot seg ikke be to ganger. Lokale skikker må testes!
Her er delikatessen.
Vurdering av ettersmak. Konklusjon, det smakte som tran.
Tekst og foto: Anette
Publisert i Mat
Vi gjør oss altså klare for å dra til Kasese i dag, og se på dette kraftverket i morgen:
Bugoye (bildet er tatt av en plansje som henger på den norske ambassaden i Kampala.)
Frank og Robert i NAPE sier at de synes dette høres ut som et godt prosjekt, ut fra det Trønder Energi snakker om. De har satt i gang en rekke tiltak i lokalsamfunnet som vi er spente på å se på.
No, no problems with the dam!
I går hadde vi møte med Trønder Energi, ERA – Electoral Regulatory Authority, og Verdensbanken. Spennende og informativ dag. Vi opplevde imidlertid at Verdensbanken glattet over kritikken de har fått i forbindelse med deres rolle som garantist for Bujagali-dammen. Tema for møtet var sosiale og miljømessige konsekvenser av utbyggingen. F.eks de mange hundre som har blitt tvangsflyttet og som har blitt dårlig kompensert, og de arbeiderne som har blitt skadet under byggingen.
“No, no problem with the dam, everything has been taken care of, and the people that has been injured has been sent to the doctor. We have written very many reports about this!”
“The guidelines are very detailed and once we get any complaints, we take this seriously and make things right.”
Det høres dermed ut som at Verdensbanken imøtekomme miljømessige- og sosiale aspekter ved Bujagali-dammen, umiddelbart. Kanskje vi skal sende dem noen forslag etter at vi har vært der i neste uke.
Tekst og foto: Anette
Vi har hatt møte med Morten Svelle, nestleder på den norske ambassaden og ansvarlig for Norges bistand til Uganda, og rådgiver på fornybar energi Katrin Lervik.
Færre og mer spesialiserte satsingsområder
Norges samlede bistand til Uganda er på 430 millioner, ambassaden forvalter omtrent 300 millioner av dette. Innsatsen har tidligere vært ganske spredd og har også omfattet budsjettstøtte, men blir nå mer sektor-konsentrert. Støtten vil dreies mot etterspurte områder som Norge fokuserer på, og har kompetanse på. Energi og ren energi vil bli stort, og “olje for utvikling”-programmet.
Miljø-skog og klima er et viktig satsingsområde for Norges bistand til Uganda
Miljø- skog og klima er også et viktig satsingsområde, sammen med likestilling, som både har egne programmer og er integrert i energi. Når det gjelder olje så har Uganda den største porteføljen i Norges “olje for utvikling”-program, målt i pengeoverføringer. Landet er for øyeblikket det området i verden med flest funn pr boring, selv om forekomstene i seg selv ikke er så store i global skala.
Storsatsing på energi
“Ren energi”-satsingen har i år økt budsjettet fra 50 til 90 millioner, neste år vil dette trolig komme opp mot 100-120 millioner. Norge har lenge vært involvert i energi, og bidro til arbeidet med utformingen av Ugandas energilov på slutten av 90-tallet. Energisektoren ble da splittet opp i tre, generation, transmission og distribution. Dette for å lettere tiltrekke seg private aktører som bare ønsker å involvere seg i selve produksjonsleddet, f.eks et vannkraftverk. Dette er en av de mest liberale delingene i Afrika, og Uganda har lykkes godt med å tiltrekke seg privat kapital. Norge er sterkt inne i utbyggingen av strømnettet med bistandspenger, og flere norske firmaer er engasjert i utbygging av kraftverk. Manglende stabilitet i betaling til kraftleverandører fra Ugandiske myndigheter for levert strøm, har den siste tiden vært utfordrende for private aktører. Bakgrunnen for disse problemene er at sterk subsidiering av strømmen krever svært store bevilgninger fra staten.
Strømledninger i Kampala.
Energy + passer inn
Når det gjelder Norges nye klima- og energiinitiativ Energy +, så jobber ambassaden allerede godt i tråd med denne. De fokuserer på public-private partnerships, og gjennomføringen av resultatbasert betaling, noe som allerede er innført i nye avtaler om utbygging av distribusjonsnettet. Svelle og Lervik gav uttrykk for at de har tro på at satsingen på ren energi i Uganda kan bidra til å nå fattig middelklasse først. Det vil si at det ikke er de fattigste strømmen vil nå i første omgang, på grunn av manglende betalingsevne. De fattigste kan likevel bli en indirekte vinner på grunn av næringsutvikling i mellomsjiktet og nye arbeidsplasser som følge av økt strømtilgang.
Tekst og foto: Anette
Publisert i Energi, Infrastruktur, Uganda, Vannkraft
I går ettermiddag hadde vi et informativt møte med to representanter fra den ugandiske miljøorganisasjonen NAPE (National Association of Professional Environmentalists), representert av Frank Muramuzi og Robert Akikii. NAPE har utallige arbeidsområder i Uganda, fra likestilling til klimaendringer, men også miljømessige og sosiale konsekvenser av vannkraftutbygging står høyt oppe på agendaen i deres arbeid.
Rettighetsbaserte opplæringsprogrammer
Metodene deres er mange, blant annet arrangerer de såkalte ”sustainability schools”, hvor de reiser rundt i rurale områder og har opplæringsprogrammer for lokalbefolkning om hvilke rettigheter de har, og hvordan de kan gjøre krav på dem overfor myndighetene. På grunn av frykt for represalier fra myndighetene, er lokalbefolkningen ofte tause. Men i forbindelse med damutbygging skjer det brudd på deres rettigheter. Dette akter NAPE å gjøre noe med!
Til venstre, Frank Muramazi, direktør i NAPE. I bakgrunnen Kugonza Robert Akikli, prosjektansvarlig for elver, dammer og olje.
Utilstrekkelige kompensasjoner
Frank fortalte at et eksempel på problemer knyttet til damutbygging i Uganda er de utilstrekkelige kompensasjonene som blir tilbudt lokalbefolkningen som må tvangsflyttes. Ofte mister de store landområder, og blir til gjengjeld tildelt nye landområder av en mye dårlige kvalitet. Det finnes også eksempler på at verdiene på jordbruksprodukter kompenseres med en latterlig lav pris. Robert kunne fortelle oss at et banantre, som det tar ti år å dyrke til mest produktiv størrelse, får de 2000 ugandiske shilling. Det tilsvarer i underkant av fem norske kroner. Lokalbefolkningen blir ført bak lyset i utviklingens navn. 40% av elektrisiteten som blir transportert i ugandisk strømnett går tapt på veien på grunn av dårlig infrastruktur, så det er mange andre faktorer som må på plass for at elekstrisiteten effektivt kan tilfalle dem som ennå ikke har tilgang til strøm. Dette gjelder mer enn 90% av alle ugandere.
Vi skal møte NAPE etter vi kommer hjem fra Bugoye-dammen, og bli med dem til Bujagali – et storskala vannkraftverk som NAPE har arbeidet med i årevis. Vi ser frem til å møte dem og få deres perspektiv på damproblematikken, og øke vår læring om vannkraft i Uganda.
Tekst: Silje
Foto: Anette
Publisert i Sosiale og miljømessige konsekvenser, Vannkraft
